Minha vida no Brasil

Ilha Magica - Florianópolis

I løpet av de første dagene våre i Florianópolis merket vi at dette var et sted vi kom til å trives. Leiligheten vi først ble tildelt å bo i var mildt sagt forferdelig, men dette fikk vi ordnet etter under en uke og vi fikk flytte inn i en sokkelleilighet i bydelen Trindade under verdens hyggeligste par, Sonia og Hildo. De kunne ikke et ord engelsk, så her var det bare å hive seg ut i portugisisken fra første stund. dette var utfordrende, travelt og veldig morsomt!

De første dagene med USAC bestod av bli-kjent dager med omvisning på campus, i byen og øya. Dagene var veldig intense, men ufattelig gøye og spennende. I etterkant husker jeg hvor forvirret jeg var over alle navnene. alle stedene og all den informasjonen vi fikk på en gang. Jeg minnes uansett å tenke over hvor sinnsykt glad jeg var for at jeg dro og at dette kom til å bli et fantastisk semester! Her er noen bilder fra de første dagene:

Omvisning på Campus

Praia Armacar

Davis, Blake og Evan

Matthew, Marie, MacKenzie og meg

Var så forvirra at jeg ikke ante hvor vi var...

Et av mine første møter med Capoeria. Dette var på Campus

Gjennom hele oppholdet mitt i Florianópolis har jeg jevnlig stoppet opp å knepet meg i armen for å mine meg på at jeg ikke drømmer. At jeg er så usannsynlig heldig å få denne muligheten kommer jeg ikke over. Å få lov å reise halve verden rundt for å oppleve å bo i Brasil og lære alt jeg har, er ikke en selvfølge. Spesielt ikke å få gjøre det med sin bedre halvdel.

Santo Amaro de Imperatriz

En av de første utfluktene vi gjorde med USAC gruppa var til Santo Amaro de Imperatriz. Her skulle vi først gå gjennom jungelen til et utrolig fossefall og etterpå rafte gjennom elven, som var veldig hissig etter flere dager med regn! Her ble vi for første gang tiltalt som "the vikings"- Mange av amerikanerne var ikke særlig vant til ulent, vått terreng. Det var til tider veldig underholdende, men vi kom oss alle helskinnet frem og om det var verdt det!

Erlend og Matthew

IIIIIIIISKALDT!

Guro, MacKenzie, Kemi og Matt

Guro, Kemi og ku

Erlend har det med å finne morosaker i naturen!

Etter gåturen spiste vi en deilig lunsj før vi gjorde oss klare for rafting. Vi var alle kalde, slitne og nå stappmette etter den store lunsjen, så flere vurderte å droppe raftingen. Heldigvis gjorde ingen det og så snart vi ble delt inn i lag, lagde team-navn og kom oss i båten var alt glemt! Herregud for et rush! Som nevnt hadde det regnet i flere dager, så vannnivået var veldig høyt og vannet strømmet hissig! Det var adrenalin fra ende til annen og jeg padlet for harde livet. Fortere! Fortere!

På et tidspunkt, hvor det var for mye stein, måtte vi gå ut av båten, gå langs med og forbi steinene og kaste oss i vannet og bli dratt med av strømmen for å komme oss til båtene (som hadde blitt sendt tomme nedover). Kraften i vannet var så intens og jeg gliste fra start til slutt. En fantastisk opplevelse jeg tror alle som var med sent vil glemme. Jeg vil utvilsomt rafte igjen!

Den store hendelsen på turen var når meksikansk-amerikanske Luis, som ikke kan svømme, selvfølgelig satt i den båten som kom skjevt ut på første "fossefall". Båten tippet over og som i slow motion så vi det hele fra avstand hvor alle i båten datt ut i vannet. Luis fikk selvfølgelig panikk, men med flytevest sa han i ettertid at det gikk helt fint. Han ble are veldig skremt. Det hadde jeg også blitt!

Avslutter innlegget med bilder fra den fantastiske rafteturen. FOR noen fine minner!