Óla pessoal! 

Endelig bestemte jeg meg for å starte bloggen. Mye for dere hjemme, siden jeg absolutt ikke klarer å forklare og fortelle dere om alt som foregår her, men også mye for min egen del. Tror jeg vil sette veldig pris på å ha en "dagbok" å se tilbake på om noen år. 

Da vi var ute å reiste ukene før vi ankom Florianópolis, skrev jeg heldigvis litt, så her kommer det i første omgang. Så får jeg prøve å få skrevet ned så mye som mulig av den første måneden i Floripa. Here goes:

Jeg sitter i skrivende stund på den vakreste plassen jeg noen gang har vært (sett bort fra Hessa selvsagt, hehe). Ilha Grande er virkelig noe for seg selv med fantastisk natur og gjestfrie, nydelige mennesker. 

Vi ankom Ilha Grande for to dager siden, litt utpå dagen, men før jeg skriver om våre opplevelser her... NEI VENT. Jeg sitter på på afternoon-tea-time og plutselig har Dalva Simoes, en nydelig gammel dame vi har møtt her, BURSDAG. Alle de ansatte kom med bursdagshatt og kake. Vi sang bursdagssang både på engelsk og portugisisk og Dalva sa hennes bursdagsønske var at hun alltid ville føle denne lykken resten av livet.

Fra venstre: meg, Rennie (eier av pousadaen), Sara og Zelia (ansatt)

Jeg har vondt i smilemusklene! 

Dalva, som i dag blir 81 og hennes datter, Sara, skal jeg skrive mer om senere. I riktig rekkefølge må jeg starte med vårt første stoppested: Rio de Janeiro..




Reisen begynner


Reisen vår startet i Hagegata klokken 05.15 etter en herlig, men travel uke med 5-dagers på Øyafestivalen med flotte mennesker og to dager med heftig flytting, rydding, vasking og ordning for å flytte ut. Det gikk på nippet og etter 3,5 timer søvn sto vi som nevnt opp klokken 05.15 og dro avsted til Gardermoen. 

Etter mellomlanding i London hvor jeg nesten mistet passet (hadde ikke våknet helt enda, men det gikk heldigvis i orden! vimse-Guro..), begynte den lange reisen fra London - Rio på 11 timer. Vi ble sittende ved siden av en brasilianer fra Rio som hadde vært på besøk med norske venner som introduserte oss for det vi hittil har opplevd som verdens mest åpne, mest trivelige folkeslag. 

British Airways er også arbeidsgiver for den mest tulne flyvertinnen vi noen gang har kommet over. Allison fortalte historier fra 80-tallet og hvordan flyvertinne-yrket var da. Hun var blant annet i 40-årsdagen til Pelé hvor det var "coca eeeeeverywhere. It was craaaaazy!". Etter dette lurte hun bak en 1000-kroners flaske champagne fra første klasse til oss. Veldig åpen, ekstreemt livsglad og fantastisk menneske! 

Så. Når vi kom frem til Rio ble vi hentet av en sjåfør som kjørte oss til Guesthouse/Pousada Bianca som ligger i bydelen Santa Terésa. For et nydelig hjem! Huset var bygget til elskerinnen til en big shot-banksjef på 30-tallet og Guio, vår vert, spekulerte i at det var derfor det var så mange soverom i huset. 

Vi fikk en fantastisk fin velkomst av både tobente og firbente (der bodde to hunder og en katt), men etter 20 timer med reising sovnet vi veldig fort. I hodene våre var det midt på natten, lokal tid la vi oss ca klokken 22.

Dag én - Rio de Janeiro

Vi startet dagen med en frokost over all forventning på terrassen i noe overskyet vær. Vi prøvde oss såvidt på portugisisk med parlør og kroppsspråk, men holdt oss mest til engelsk. Guio sa at det nok kom til å regne utover dagen, så vi bestemte oss for å gå ned mot Gloria og ta t-bane mer mot sentrum. Her vandret vi ganske lenge og kom frem til et shoppingsenter Guio anbefalte. Mest titting og litt innkjøp.

 Videre fant vi ut at Copacabana lå like nedenfor kjøpesenteret, så vi tok turen. Det var fortsatt litt dårlig vær, men ingen regn. Nydelig strand, men veldig turistifisert. Det blåste mye, så det var ganske sprktakulært å se de enorme bølgene slå inn mot land. Videre gikk vi langs promenaden og bestilte oss øl og capirina. Her fikk vi virkelig oppleve hvilken turist-magnet Copacabana er, med innpåslitne selgere. Var likevel kjekt å få med seg!

At the Copa. Copacabana. The hottest spot north of Havana

Etter dette dro vi til bydelen Lapa for å finne noe å spise. Vi lette lenge etter en spesiell plass vi hadde lest om, men når vi endelig fant stedet var det stengt, nedtur! Vi endte opp på en hyggelig, men folksom restaurant. Her ble vi kjent med fire venezuelere som satt på bordet ved siden av. Ekstremt entusiastiske folk som mer eller mindre kunne engelsk. Når vi begynte å snakke politikk var det no way back. Frustrasjonen med politikerene i Venezuela var stor. De har et dominerende sosialistisk parti, men som de sa er det IKKE sosialisme i praksis. Det var korrupsjon og "every-man-for-himself". De var veldig frustrerte, men følte seg ganske hjelpesløs. Noe av den samme situasjonen som i Brasil med andre ord. Etter en veldig hyggelig kveld med mye øl og capirinas dro jeg og Erlend oppover bakkene og hjem til casa Bianca. 

Dag to - Rio de Janeiro

Dag to i Rio var værmessig veldig lik den første. Vi tenkte at det ikke skulle stoppe oss for det så litt ut som været skulle lette utover dagen. Guio sa at for å komme til Cristo Redentor kunne vi gå videre oppover og etterhvert hoppe på en buss. Off we went. Heldigvis hadde vi opplett hele tiden og fikk oss en veldig fin tur. Santa Theresa- området er en bydel full av kunstrere og det Guio kalte "bohemian lifestyle". Fine gater, mye liv, restauranter og småbutikker.

Gatekunst i forbindelse med VM2014

Når vi gikk ut av bydelen og videre opover var det fortsatt veldig fint og utsikten ble finere jo lenger opp vi kom. Etterhvert ble vi noe sliten og prøvde å hoppe på en buss, men bussjåføren forsto fint lie av det vi sa og omvendt. Enten tok han ikke kontant eller så skulle han ikke i retning cristo redentor.. Vi prøvde så en taxi, men tre ganger uten hell - de var opptatt. Videre gikk vi og vi skjønte at vi nærmet oss en av Rios favelaer. Vi fikk sett den litt på nært hold, og for et syn! Nesten som byggeklosser lå husene tett i tett oppetter skråningen. 

I flere av turist-brosjyrene reklamerer de for "favela-tours". Erlend beskrev det så godt; "sosial pornografi". Tenk noe så ekkelt. En guidet tur i grupper av rike mennesker med kameraer og whatnot for å iaktta fattige mennesker?? "Se der, et barn som sulter! Vi tar en selfie!".

Brasil har mye fint, men forskjellen mellom fattige og rike og antall mennekser i fattigdom er stort... Et gjennomgående samtaleemne med omtrent alle mennesker vi har møtt her på så kort tid i Brasil er politikk. Brasilianere er ikke fornøyd. Nåværende president, Dilma Rousseff (første kvinnelige president) er det ingen vi har møtt hittil som er fornøyde med. Hun var en av den tidligere presidenten Lula da Silvas nærmeste medarbeidere og lovet å videreføre hans arbeid. De tilhører begge Partido dos Trabalhadores, men etter det vi har hørt er det ingen av arbeiderene som liker dem.. Mye korrupsjon, mafia og rike mennekser som vil bli rikere og få mer makt og posisjon.. Jeg kunne skrevet mer om dette nå, men det kommer nok mer, ettersom det går mot valg her i Brasil. Det blir veldig spennende å følge med på!

SÅ. Dagen vår gikk videre. Vi fikk endelig en taxi som kjørte oss til der hvor mini-van'ene kjører opp til cristo-statuen. Det var mye tåke, skydekke og lummer luft, men vi holdt  motet oppe!. Når vi kom til toppen var det imidlertid en ganske stor nedtur. På grunn av skyene så vi kun konturen av statuen. I noen heldige øyeblikk blåste skyene vekk og alle juuublet i de fem sekundene man fikk tatt bilder verdt å legge ut på Facebook. Vi fikk oss derfor noen gode lattere av alle de rare, fine, merkelige, syke turistene og alt kamerautstyr og morsome poseringer! 

Etter denne turen reiste vi med buss til Lapa og gikk opp bakkene hjemover. Til kvelden dro vi nedover til Lapa igjen for å oppleve en samba-klubb vi var blitt anbefalt; Rio Scenarium. DET VAR FANTASTISK! Utenfor stedet var det myye kø, men det gikk heldigvis fort og var en stor indikasjon på at dette var the place to be. Tre etasjes fargerik klubb med matservering, drinker i alle fasonger, live musikk som til og med fikk Erlend til å riske på rompa og sist men ikke minst mennesker i alle typer og aldre. Det var den beste stemningen jeg noen gang har opplevd på et utested. Smilende folk og en herlig stemning. Jeg klarte ikke slutte å smile! Cariocas er så fantastiske!! Cariocas er forresten det man kaller menneksene som bor i Rio! :D Fortsatt litt "jet-lag'ed" dro vi imidletid hjem i 2-tiden, men i etterkant skulle jeg virkelig ønske jeg hadde overskudd til å danse med inn i natten. Det kommer nok flere sjangser i løpet av tiden her!



Dag tre -  Rio de Janeiro

Tredje og siste dagen i Rio tenkte vi å bruke på å se Pao de Acucar (sukkertoppen). Vi dro avgårde og det som møtte oss var over en time med kø for å komme opp. Vi bestemte oss for at det var for lang kø og tenkte heller å gå rundt fjellet. Vi gikk en veldig fin sti der det var massemasse små apekatter. Jeg hadde tilfeldigvis med en banan og DEN kjente de igjen. De kom nesten hoppende på meg og slukte bananen!

Vi gikk og gikk og tenkte stien gikk helt rundt til fiskelandsbyen på andre siden, Urca, men stien sluttet halvveis, så vi måtte gå tilbake og rundt.. Når vi kom frem var det veldig verdt det. Det var mindre skydekke denne dagen, så vi hadde veldig fin utsikt mot hele Rio og cristo-statuen herfra. Vi kjøpte oss noe sjømat drikke som vi spiste langs promenaden. Veldig dyrt, men veldig godt!! På vei hjemover tok vi turen innom Ipanema beach som vi likte mye bedre enn Copacabana. Vi vandret langs hele stranden før vi dro hjem. På kvelden spiste vi den beste middagen vi har hatt hittil, på Espirito Santa. Nydelig sjømat!

Reisen videre

Dagen etter gikk ferden videre, para Ilha Grande.